nafo
Bildetema
Lexin-Ordbøker på nett
Flerspråkige Verb
Flerspråklige fortellinger
Matematikk begreper
Veiledning till foreldre
Skolekassa
Tospråklige undervisningsopplegg
Flerspråklig bibliotek
NAFOs filmer

Språkdød

sprkddEtt språk dør annenhver uke et eller annet sted i verden. Halvparten av verdens språk vil ikke lenger tales innen det neste århundre.”
Dette sa professor og lingvist David Crystal på et foredrag i New Delhi i 2011. Språkdød er begrepet som brukes for å beskrive en situasjon hvor det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk. På samme måte som utdødde plante- og dyrearter kan utdødde språk vanskelig gjenopplives.

 
Globalisering
Språkdød er imidlertid ikke noe nytt. Det er mange språk som har dødd gjennom historien. Globalisering med økt økonomisk, teknologisk og kulturell kontakt mellom språkgrupper, har ført til at de store språkene i stadig større grad dreper de mindre språkene. Tenk, at vi i dag har en situasjon hvor 6 % av verdens språk snakkes av 94 % av verdens befolkning, mens 94 % av verdens språk snakkes av bare 6 % av verdens befolkningen. Hele 133 språk snakkes av færre enn 10 mennesker. (Kilde: Ethnologue). Det språklige og kulturelle mangfoldet i verden er nå så truet at UNESCO har erklært at 21. februar hvert år skal markeres som den internasjonale morsmålsdagen.

Assimilering
Den vanligste årsaken til språkdød er at talere av et språk først blir tospråklige på et annet språk og så etter hvert føler at de har mindre og mindre behov for å bruke sitt første språk. Dette fordi morsmålet gir mindre prestisje og færre muligheter i samfunnet.  Assimilering i andrespråket kan skje nedenifra, for eksempel når enkelte individer tilhørende en minoritetsgruppe frivillig slutter å bruke sitt morsmål. Det kan også skje ovenifra, for eksempel når myndighetene i et land ikke gir støtte til opprettholdelse av minoritetsspråket i barnehage eller skole.


”Bestemorsmål”

I Norge er det en reell fare for språkdød blant de minste samiske språkene, slik som sørsamisk og lulesamisk. Men også nordsamisk blir i internasjonal sammenheng karakterisert som et truet språk. For å hindre språkdød har Sametinget i mange år arbeidet for at sør- og lulesamer får mulighet til å bruke og utvikle sitt språk. I Tysfjord kommune har de lokale myndighetene satt i gang tiltak i barnehage og skole. Det er barna som er nøkkelen til revitalisering av truete språk. Gjennom stimulering på ”bestemorsmål” skal barna gjenopplive språket som besteforeldrene snakker, men som foreldrene ikke lenger kan. 

Språkdød i minoritetsfamilier

Det er i de siste årene blitt rettet mye oppmerksomhet mot språkdød i små språksamfunn verden over, men i virkelighet kan språkdød også forekomme i familier, for eksempel når minoritetsbarn slutter å bruke sitt morsmål hjemme. Konsekvensene for barnet og familien kan på sikt bli store. Når barn begynner å oppfatte sitt morsmål som ubrukelig, kan de samtidig også begynne å oppfatte sin identitet som ubrukelig. De mister muligheten til å kommunisere med besteforeldre og andre slektninger i opprinnelseslandet. Dette reduserer også muligheten for å lære om sin kulturarv fra dem. Det hender at mange minoritetsbarn slutter å bruke sitt morsmål i 11-12 års alderen, både fordi de opplever et stigma knyttet til bruk av språket og fordi de behersker språket dårlig. Men når de blir 19-20 år gamle kan de oppleve mye sorg over å ha mistet noe veldig verdifullt. Når et språk dør i en familie er det ikke så lett å få liv i det igjen. 

Foreldres ansvar

Myndighetene i Norge har satset på en overgangs-tospråklighet i opplæringen av minoritetsbarn. Det vil si at barnas morsmål betraktes som viktig i opplæringen bare i den grad det kan bidra til opplæringen av norsk og andre fag. Tilbudet om morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring opphører så snart barna har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å kunne følge ordinær undervisning. Det er med andre ord ikke barna eller deres foreldre som har rett til å bestemme om barna skal fortsette med morsmålsopplæringen, det er den norske skolen som tar avgjørelsen.

I en slik situasjon hviler et stort ansvar på foreldrene for å unngå språkdød i familien. Omtrent alle språkforskere mener at den beste måten å unngå språkdød på, er å fremme en aktiv tospråklighet hos barna. Det beste foreldrene kan gjøre er å snakke sitt morsmål med sine barn og sørge for at de får rikelig med erfaringer på språket. Men samtidig må foreldrene passe på å gjøre det norske språk tilgjengelig for barna, for eksempel ved å søke dem inn i barnehagen og ved å oppmuntre dem å delta i ulike aktiviteter i fritiden.     

nafo logo Innholdsansvarlig: Sunil Loona , Tel: 67 23 53 44   - www.morsmal.no